Røsserød

Gården ble ryddet i kristen middelalder, før Svartedauen i 1350. Befolkningspresset var da ganske stort. Senere spilte trekullbrenningen en rolle. Kildene oppgir mange mennesker på denne gården, men det er ofte uklart hvilke av disse som fakta bodde her. Flere bønder hadde rettigheter til havnegang og skog.

Vi finner kun restene av gården som et jorde som ligger til venstre når en kjører mot Helgeroa etter en ha passert avkjøringen til Tvedalen. Grusveien som går inn til venstre går over til Berven og Holhjem. Teigen som ligger sør for veien blir kalt Røsserød-Skremma. (kart). I den nordre del av teigen er det ett begrenset område som har betydelig bedre bonitet en det omkringliggende jordsmonnet. I følge nåværende bonde kan  ha stått ett fjøs her. Det har også vært funnet steinsetning av en gammel brønn som nå vi ikke kan finne igjen etter igjenfylling.

Vi finner Røsserød første gang omtalt i Brunlanes bygdebok II side 14.

Skyrbrekka 5 øresbol. Navnet kommer ikke igjen, og parten er jo liten.. Som usikker gjetning kan anføres; at navnet (brekka, bakke) og eierlister peker mot Rosserød.

I den samme boka på side 496 finner vi ytterligere informasjon om gården.

Navnet Røsserød (uttales Røss’ere) hette visstnok på gammelnorsk Raudsrud av mannsnavnet Raudr (den røde Det skrives i 1593 Rodzrød, 1604,  Røsrød, 1661 Rørød, 1667 Røsserød

Eiere:
Røsserød med underbruk kaltes i 1646 Gimsøy klostergods. Ved reformasjonen må gården derfor ha tilhørt klosteret. Etter reformasjonen krongods til 1659, da Kjell Erikssøn i Larvik fikk det i pant av kronen. Han må ha fått kongeskjøte på bruket og stått som eier omkring 1670. 1680-årene eier lagmann Klaus Andersson og arvinger gården. 1690 er det blitt selveiergods og tilh0rer brukeren Lars Jørgenssøn. Da han døde 1692 må forvalter ved Nes verk, Anders Nilssøn ha kjøpt gården, for han eier omkr. år 1700 og utover, men lar Maren Gjestdatter i Helgeroa bruke den. Hun er selv eier 1720 og selger da Røsserød til Tor Jørgenssøn samme pris. Siden grevegods.

Andre opplysninger fra jordeboker:
1667 Åkerjorden er sandholdig og lite tjenlig. Intet rydningsland. Granskog til litt smålast.
1723. Litt skog til kulleved og brenne.
1746. Røserødskogen står mest på tørr steinjord. En del hustømmer; av kullved så meget at det kan leveres 12 lester kull årlig. På Røsserød kunne ryddes til et par tonneså (i en myr).
1803. Åkerjorden var kuldlendt, og i kalde år t frøs kornet. Havnegang måtte leies. Skog bare til brenne. Halvparten av Røsserød brukes av Dolven-bønder til havn.  

Brukere: Røsserød var bebodd i 1503 og mesteparten av 1600-årene. Den første brukeren het Jørgen. Men brukerne hadde nok vondt for å greie seg. Det var en stadig inn- og utflytting. Skylden var den tid alt for høy (2 huder), og jorden skrinn og frostlendt. Det som drog var skogen. 1638 brant husene for Helge, og nå stod bruket ode et halvt snes år. Arne Røsserød fikk bruket 1647 og hadde en pen besetning ti år etterpå. Så ble skylden slått ned omkr. 1670 til I/3 av den forrige.

Nå treffer vi som brukere utover til 1692:
Lars Helgessøn, bror av Helge Torsrød. Da han døde 1692, hadde enken Mari og barna 18 daler til overs. Besetning for 35 daler.

Omkring, år 1700 ble Røsserød sammen med Hellesrød brukt av Hans Simonssøns enke i Helgeroa. I 1664 drev her Willum Kullebrenner med sonnene Johan og Villum Villumsen, gården. Men det er langt fra sikkert at disse folkene av en kjent ætt som vi finner igjen på Gusland, hadde Røsserød som sin viktigste boplass. Fra 1708—20 av Ellev Hansson. Så en kort tid av eieren Tor Jorgenssøn, som 1724 solgte Røsserød til greven. Grevens første leilending var Lars Prossøn, men han reiste straks, Så kom ]akob Anunssøn fra Tveidalen. Han var her lenge, fra omkr. 1735 til 65, da han døde. G. m. Elen Sørensdatter. Boet var fallitt. Døtre: Mari, g. til Mørje, Magreta, g. til Værvaagen. Sønner: Hans og Søren.

Hans Jakobssøn fikk bygselen 1764, men Per Halle og Nils Hellesrød måtte «kavere at Hans vil betale fårens gjeld og oppbygge gården». Hans døde her 179ø. Hadde gitt fra seg bruket lenge for og levde nok i små kår. Gården var nemlig også blitt delt i hans tid. Først fikk han 1769 til medbruker, svogeren Lars Erikssøn, som snart etter flyttet.

Flere bønder hadde god lyst på selv en mindre part i Røsserød for skogens skyld og til havn. Men forvalteren holdt strengt på at ingen måtte ha to bruk. Så prøvde de med å la unge sønner søke om feste. På det vis kom Jakob Olssøn Kløtre dit 1772 og fikk halvparten (Bålsrod). Han ville dele med Ellev Holjums unge sønn Tore. Men forvalteren sa nei; skogen skulle hugges ut til nytte for Barkevik. 1786 fikk dog brukerne av Sondre Dolven festet det egentlige Røsserød til havnegang. Det kom siden til å ligge under Dolven.

Ovennevnte Jakob Olssøn hadde Bålsrød til 1785. Da fikk Anun Olessøn feste den, men døde snart.

Hans Hanssøn fra Strand ektet enken etter Anun, Maria Gunnarsdatter, og flyttet inn 1788. Han kom til å bli lenge der. Da Maria døde 1792, ektet han Anne Maria Jakobsdatter fra Tveidalen. De hadde i 18ø1 barna: Anne, Hans, Kirsten og Karen. Øver 8ø år gammel tok Hans opphold 1836, døde 184ø.

Sønnen Hans Hanssøn d.y. hadde Bålsrød fra 1836.

Det gamle hovedbøl Røsserød er gått ut av matriklene, men underbruket Bålsrød står. Plassen Skremma må være utskilt fra Røsserød (kaltes mest Røsserød-Skremma). Der var gjerne folksomt. Her bodde i 1801 enken av første ekteskap Anne med døtrene Sara og Gunhild, og enken av annet ekteskap Sara med barna Boel, Hans, Søren og Kirsten. Den avdøde ektefelle hadde vært husmann. Røsserød ble ryddet i kristen middelalder, for Svartedauen i 135ø, Befolkningspresset var da ganske stort.

Senere spilte trekullbrenningen en rolle.

Kildene oppgir mange mennesker på denne gården, men det er ofte uklart hvilke av disse som faktisk bodde her. Flere bønder hadde rettigheter til havnegang og skog.

 Informasjon og tekst er hentet fra Brunlanes Bygdebok