Langestrand
Bydelen Langestrand i Larvik ligger på vestsiden av
fjorden på veien ut mot Brunlanes og Stavern. Den hever seg
i terrasser opp mot ryggen av raet som omkranser hele Larvik
og skiller byen fra Farris.
I de eldre delene av bydelen finner vi igjen gatemønstre fra kart datert ned til den siste delen av 1600 tallet.
Gjennom sin mer enn 300 år lange historie har denne bydelen
aldri hatt en bybrann, og modernisering av eiendommene har
ikke fått gjort uopprettelige skader.
Larvik kommune har innført en vernesone for bydelen og
riksantikvaren vurderer hele bydelen som et fredningsverdig
område.
Langestrands bebyggelse er på to gamle Brunlanesgårder,
Jordfallen og Damsbakken, og av denne grunn av bydelen
underlagt Brunlanes frem til 1820.
Om navnet kommer av den opprinnelige lange stranda fra
fjellet ved Langestrands bad og til Tollerodden, eller om det
er den første jernverkseieren Nils Lange som har gitt navet
er ukjent. (Langes strand eller den lange stranda).
Den første husklynga kom til samtidig med jernverket til
Lange på 1500 tallet. Da grevskapet ble opprettet i 1671 var
det bare et snes hus her, men utviklingen gikk fort og i
1726 finner vi 66 hus i ekstraskatten.
"Sotingær" og Republikk
Opp gjennom århundrene har bydelen hatt et tett forhold
til industrien på begge sider av ælva. Fritzøeverks
historie er tett sammenvevet med med innbyggerne på
Langestrand og Jernverket var som en stat i staten. Fram til
1819 har området egen jurisdiksjon, kirke og menighet - noen
som har gitt det folkelige navnet - Republikken
Langestrand.
"Sotingær" er fortsatt et kallenavn på befolkningen
og dette
er arven fra de tidligste generasjoner som bodde i røken og
soten fra røstnings bålene på batteristranda og under røyken
fra masovnene når nordavinden feide over bydelen.
Tegning fra 1860-1870 (Fotografisk copyright
(C) Yngve Rakke)
Jeg ønsker å presente innbyggerne på Langestrand gjennom
folketellingene og kart fra 1802, 1820 og 1879. Du finner
dem på underliggende sider. Etter hvert som jeg får
bekreftet hvilke hus som hvilke på kartene kan du bruke dem
for å finne hvem som bodde hvor.
Jeg kommer også til å bruker kartet fra 1879 som grunnlag
for en tilsvarende fotografisk rundtur slik en kan hvordan
husene ser ut i dag.
|
