Startside | Genealogy | Langestrand | Previous updates Langestrand
Opp
Kart og innbyggere
Kart og bilder 1879

Langestrand

Langestrand in Larvik is situated on west side of fjord on the roads to Stavern and Helgeroa. It has is properties lay out randomly in the terraces made by hundreds of years of industrial waste from the iron works scattered on to the south faced slopes of the end bolder made from the last glacier. This moraine makes the natural border between Farris and the fjord beneath.

In the older parts of the borough we can still fine the street and ally patterns from maps drawn in the late 18th century. Throughout its 400 years of history Langestrand never had a town fire and there has been no major property developments thorn its history apart. 

The town of Larvik has put strict building regulations on the area and the Norwegian Directorate for Cultural Heritage is planning to make it a Norwegian Heritage area.

The burrough properties is located on to old farms from Brunlanes, - Jorfallen and Damsbakken, and from this heritage has Langestrand been a part of Brunlanes county untill 1820

Om navnet kommer av den opprinnelige lange stranda fra fjellet ved Langestrands bad og til Tollerodden, eller om det er den første jernverkseieren Nils Lange som har gitt navet er ukjent. (Langes strand eller den lange stranda).

Den første husklynga kom til samtidig med jernverket til Lange på 1500 tallet. Da grevskapet ble opprettet i 1671 var det bare et snes hus her, men utviklingen gikk fort og i 1726 finner vi 66 hus i ekstraskatten.

"Sotingær" og Republikk

Opp gjennom århundrene har bydelen hatt et tett forhold til industrien på begge sider av ælva. Fritzøeverks historie er tett sammenvevet med med innbyggerne på Langestrand og Jernverket var som en stat i staten. Fram til 1819 har området egen jurisdiksjon, kirke og menighet - noen som har gitt det folkelige navnet  - Republikken Langestrand.

"Sotingær" er fortsatt et kallenavn på befolkningen og dette er arven fra de tidligste generasjoner som bodde i røken og soten fra røstnings bålene på batteristranda og under røyken fra masovnene når nordavinden feide over bydelen.

Jeg ønsker å presente innbyggerne på Langestrand gjennom folketellingene og kart fra 1802, 1820 og 1879. Du finner dem på underliggende sider. Etter hvert som jeg får bekreftet hvilke hus som hvilke på kartene kan du bruke dem for å finne hvem som bodde hvor.

Jeg kommer også til å bruker kartet fra 1879 som grunnlag for en tilsvarende fotografisk rundtur slik en kan hvordan husene ser ut i dag.